Okei, jeg skal innrømme det. I mine tidligere år var jeg ikke veldig opptatt av russen. Tror jeg kan telle på en hånd antall ganger jeg har sett et russetog, og jeg kunne kappet av meg halvparten av handa i ei sag og fremdeles kunne telt hvor mange ganger jeg har sett en russerevy. Det var riktignok i fjor jeg begynte å glede meg veldig til å vanke i de røde buksene selv. Jeg så russerevyen, leste bloggene og hørte om russetreffene. Det hele virket så utrolig spennende og morsomt.

2. klasse gikk unna like fort som 1. klasse og BOOM, sto jeg der på skoleplassen og ble ropt opp som en 3. klassing. Vi merket av vi var russ allerede de første ukene i august. Det var mye snakk, mye gleding og russebiler ble konstant diskutert til lærernes største irritasjon. Selv hoppet jeg på Wipeout ganske seint, så jeg var ikke med på å forme bilen fra starten av. Guttene har jeg kjent lenge, selv om det ikke kan sammenlignes med deres vennskap som kan spores tilbake til krybben. Uansett er jeg utrolig glad jeg ble med på bilen med folk jeg i aller høyeste grad kan kalle “likesinnede”. Litt gale, litt spesielle og liggende-åttetall koselige og råe.

Samhold på tvers av bilene eksisterte også i alle høyeste grad. Her er Tilslørte Bondepiker, Wipeout, Pikeskyss og Commanders.

Det første jeg husker veldig godt var den første russerevy-øvelsen vi var på. Masse russ møtte opp, nervøse med forventninger. Men hva forventet vi egentlig? Flesteparten av oss hadde aldri vært med på en revy før. To timer seinere gikk jeg fra Ringerike vgs med to tonn latter mindre, to tonn gode opplevelser rikere, og en nyfødt glød. Gløden av å få revyen vår til å bli så bra som overhodet mulig slo rot og nektet å forlate sjelen. Russerevyen er noe av det morsomte jeg har vært med på, og det inkluderer alle søndager og tirsdager jeg har tilbrakt på Ringerike og Hønefoss vgs på øvelser.

Avslutningsnummeret til Lykkerus(s). Like legendarisk som uforglemmelig

Samtidig hadde vi jevnt og trutt russekroer. Skal ikke gå inn i detaljer på hvordan disse utartet seg, men at det var ubeskrivelig morsomt og opplevelser for livet, kan jeg skrive under på. Halloween-kroa blant annet er noe av det festligste jeg har opplevd. Etter jul hadde vi fremvisning av revyen. Den var en kjempesuksess og jeg er utrolig stolt av å ha vært en del av den. Så utrolig mye credz til alle revysjefer og de innblannede som fikk det hele til å fungere. Tror jeg snakker på veiene av ganske mange andre russ også når jeg hevder av det var genialt uten sidestykke.

Her venter vi på å komme inn på Ringkollstua etter Russe-OL. Varmen er ikke tilstedeværende

Så kom russe-OL som kan oppsummeres med sykehus, snø, vått, kø, moro og dyr øl. Wipeout gjorde en kjempeinnsats og Ivar skulle nesten fått en medalje for å ta snøbakken direkte på nakken. Etter russe-OL reiste et par av medlemmene på Taffes, hvor det var en uforglemmelig runde med karaoke. Etter de siste russekroene begynte selve arbeidet på bilen. Vi var seint igang som alle andre, og dedikerte time på time med malekost og skrutrekkere i handa. Bokser ble bygget, bord ble skjært og en radiator ble fikset. Samholdet på bilen ble multiplisert med 10 og jeg forelsket meg i bilen og gjengen vår. Forbedringene på bilen utgjør 1/100. De resterene 99/100 ligger i det jobbingen på bilen gjorde med oss. Russetiden hadde aldri vært et samme uten de timene vi tilbrakte sammen i spottlyse på en ellers kjølig mars-kveld. Aaaah, the memories.

Johan viser stolt frem den nye forsterkerkassa i Wipeout-bilen

Så spoler vi frem til russetiden. Å beskrive den i minste detalj hadde vært utrolig koselig for meg, men sikkert gørr kjedelig for dere. Det som kan sies om russetiden vår er at den var velsignet av Gud. Hvor mange russekull har starten av russetiden i påskeferien? Det er UTEN TVIL den beste påskeferien jeg har hatt. Drikking, rulling, Klikkemoen, VÆRET og galskap. Det var så ubeskrivelig morsomt at jeg hadde gitt begge mine bein og en universitetsplass for å gjøre det igjen. Russetiden i påsken har faktisk potensiale til å overgå landstreffet i Stavanger. Selv om det var utrolig fett, og det var utrolig morsomt at så mange biler fra Ringerike fikk plass sammen, så er det noe spesielt med den lille sletta i ingenmannsland, med vær som ingen har sett maken til på 200 år.

Russen synger i kor med Postgirobygget på landstreffet i Stavanger. Gåsehudfaktor til de grader

Russeknuter ble tatt i stor stil, Wipeout fikk omtale i media og vi BLÆSTA musikk som Guder på vårt nærmest perfekte annlegg. Ah! Tryvann kom, Avicii var dritrått, regnvær gjorde ting dritvått, men fortsatt var det utrolig morsomt. Russerebusen var en uforglemmelig kveld, avsluttet langt inne i Hole på en gudsforlatt rasteplass. 17. mai tilbrakte jeg i stor grad sovende, selv om jeg klarte å få med meg russetoget. Faktisk så var jeg i ferd med å skrive et grinete innlegg om hvor trist jeg syntes det var at Wipeout ikke var med i russetoget, men hele opplevelsen (og toget!) ble utrolig rått uansett. Det var veldig moro å kunne spille musikk for alle de besøkende på torget!

The Wipeout-spirit i sin egen person. En tåre ned mitt kinn, helt seriøst.

Å oppsummere russetiden på den måten her er umulig. Jeg har sikkert glemt 300 ting, men dette er det første som faller inn i mitt ellers tomme hode. Antar det betyr at de tingene jeg har listet opp her, er de tingene som betyr mest for meg. Logisk resonnement tilsier det i allefall. Russetiden har vært like uforglemmelig og fett som jeg trodde det kom til å bli. Mange opplevelser har allikevel overgått mine forventninger til de grader. Klikkemoen og revyen er to av disse. Ting hadde ikke vært det samme uten dem. Allikevel, hvis noen sto med en revolver mot meg og tvang meg til å oppsummere russetiden med ett ord, så ville mitt valg landet på legendarisk.

Folk som KLIKKER bak Wipeout på Klikkemoen. Uforglemmelig

Takk til alle de andre som var del av russekullet 2011. Det har vært en ære, men nå har vi desverre nådd en slags slutt. Jeg har tenkt til å ta med meg minnene så lenge jeg ikke er dement. Inne i hodet mitt skal ravingen fortsette og russebilen fortsette å rulle, så en endelig slutt kommer vi aldri til å nå.

- Thomas